Et nytt utdrag fra dokumentaren om selvmord, Kaja og stjernen

Her er et nytt utdrag fra dokumentaren om selvmord som jeg skriver i skrivende stund, denne gang om Kaja, 13 år... Husk at blikk, et lite smil - også til fremmede du møter i forbifarten, til store og små, betyr mer enn du aner. Og kanskje betyr det til eller fra. Kjærlighet og omtanke er ubegrenset og er ingenting å spare på. Vær raus.


Kaja stod ved perrongens begynnelse og så mot tunellen, den som førte til Drammen, eller fra Drammen. Hun så på lyset foran på toget, det vakre sterke lyset som først viste seg langt der inne i den mørke tunellen. Det lyste som en stjerne mot henne og ble større og større, helt til det ble slått av like etter tunellens utgang. Men fortsatt var det lys. Hun lot blikket gå fra lyset og over mot toget som kom mot henne, så stort, så bestemt, og så deretter mot lyset igjen. Hun hadde alltid likt det - lyset foran på toget. Stjernen. Det var noe fint med det. Som om det lyste vei, lyste opp en fin fremtid som hun ville komme til et sted der fremme. Toget kunne føre henne dit. Det nærmet seg, fortsatt stor fart. Hun så på lyset igjen. Det varmet i hjertet. En stor varm klump spredte seg innenfra. Tårene sprengte på. Hun følte seg lett, ble svimmel, kjente perrongen under henne forsvinne, som om hun svevde. Stjernen ville vise vei. Hun tok først ett lite skritt, og så ett til. Og deretter ett til. Og så sluknet stjernen.

Trude Helén Hole

Andre utdrag fra boken finner dere her

Ps. liker du innleggene mine, er jeg takknemlig for om du trykker på Like:-)







 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits