Jeg elsker julen, men utstår den ikke

Nå er den over atter en gang - julen! Jeg elsker julen, men utstår den ikke, og det er virkelig helt sant. Det er ikke så komplisert som det kan virke. Det er nesten som et kjærlighetsforhold eller en forelskelse. Vondt og godt på en og samme tid. Ønsker du det gode, får du ta dritten med på kjøpet. Skjønner?

Et elsk - hat forhold gjelder i høyeste grad julefeiringen. Alt maset, køene, maten som skal handles inn og ikke minst mengdene. Julepapir som revner bare du kaster et stygt blikk på det, teip som ikke teiper, og metervis med fargede bånd som ikke krøller seg. Alt som tar masse tid og krefter, som skal rives i fillebiter og kastes, og som sammen med resten av emballasjen skal fortsette å forurense vår verden også etter dens død. Vakkert?

Og alle de håpløse gavene mange av oss føler oss forpliktet til å kjøpe. Håpløst! Ja, jeg vet. Jeg kan virke utakknemlig nå, men det er jeg virkelig ikke. Men jeg liker å kjøpe gaver utenom sesong, utenom "gavedagene" som en overraskelse - det betyr liksom litt mer, føler jeg. Og jeg er selv ikke bortskjemt når det gjelder å få gaver og blir veldig takknemlig om jeg skulle få noen.

Men altså... juleduk?

Det jeg forsøker å si er at Gud hjelpe meg, beklager Gud, du vet jeg ikke tror på deg, men bare bruker deg når jeg må - så mange håpløse gaver det strøs om der ute. Whyyyy?

Som jeg tusen ganger har sagt til min egen, kjære mamma; -vær så snill mamma, om du absolutt skal kjøpe noe er klær det mest fornuftige. Leker har de i overflod, og utstyr får de av meg og min kjære eksmann. Det aller beste er om du bruker pengene på deg selv nettopp fordi du fortjener det! Og for Guds skyld (sorry Gud) om du absolutt må kjøpe noe, ikke kjøp godterikliss!!

Godterikliss vil vi nemlig ikke ha. Det er skadelig og usunt, og kan forårsake uheldig, skadelig aktivitetsnivå i hjemmet!

Allikevel, år etter år, så kommer det godterikliss i overdådige mengder fra rundt om kring - helt frem til mine små troll som blir kjempeglad for alt klisset. Jeg derimot, blir gretten og må gå på badet og telle til ti inni meg hele ti ganger mens jeg dunker hodet i flisene. For jeg vet at det klisset koster like mye som et par luer eller et par vanter eller en flybillett til Bergen. (199.-)

Tenk før du handler - er det noe som heter og relativt bokstavelig ment i denne sammenheng. 

Det er ikke bare nær familie som sender spiseting til jul. Nesten alle gjør det - som om vi ikke har handlet nok selv. Og vi får sjokolade, julete og julekaffe, og nøtter og dadler og tørkede svisker. Masse innpakket mat som ingen liker og alt det der - ligger der i en haug på gulvet og gliser mot meg. Eat me! Og da tenker jeg igjen på han jeg ikke tror på og sier lavt, nesten umerkelig at; -Gud hjelpe meg, jeg trenger virkelig hjelp. Din hjelp. Men så tenker jeg deretter, ettersom jeg alltid er optimistisk og gjerne tenker to ganger, at; -flott, julen varer jo helt til påsken, så da løser det jo seg selv om jeg får masse besøk og holdbarhetsdatoene holder.

-Ååååh, så koooselig med uventet besøk. Vil du ha en sviske?

Godterityv. Det har seg nemlig slik at vi ikke overspiser oss i dette julehuset. Vi har det forholdsvis normalt når det gjelder mat i julen som ellers, bortsett fra alt juleklisset trollene får av andre som ikke er like glad i dem som meg.

Juleklisset kan jeg naturligvis ikke inndra i sunnhetens tegn og kaste på godt bergensk i bosset* når de først har fått det. Og jeg kan jo ikke direkte stjele det heller, når de lykkelige, aktive trollene i et lite, ubevoktet øyeblikk ikke ser det. Å stjele er jo barnslig. Å stjele fra sine barn er enda barnsligere. Å stjele fra sine barn i julen er jo ganske morsomt, men slikt gjør en bare ikke - for på julaften skal en jo være snill, ikke sant?

Trollene mine og Basse foran 2010 juletreet, et ganske så flott juletre om jeg må få si det selv og det gjorde jeg nettopp. Det vi har i år er dritstygt, skabbete og skjevt, og dessuten brunt ettersom det allerede er avdrysset. Det er straffen for å ta trollene med på tyvhogst i skogen. Og slike søte barn, vet dere, kan en ikke stjele godteri fra!

.........


Vel, på godt bergensk, kaffi og dadler, altså - fint innpakket. Hvorfor får jeg ikke diamanter til jul? Jeg vil ha røkelse, gull, glitter og glam, var det ikke det de fikk? De tre i stallen? Eller ga bort? Nevnte jeg at jeg elsker hester og stall? Jeg har masse kaffi. Jeg trenger diamanter. 

Eller safir. 

Antiklimaks. Og så - for det er jo ikke nok med jule-mat-gaver, jeg må jo innom flere håpløse gaver når jeg først er innom det - for de finnes virkelig, tro meg på mitt ord. Så her kommer det: hvor genialt er det egentlig å kjøpe julepynt, juleduker og julegardiner - for deretter å gi dette i gave på selveste julekvelden?

Kvelden før det hele tar slutt! Skjønner?

Finnes det et antiklimaks, så er det virkelig når maten er fortært, gavene er delt ut og åpnet, og alt det hærskens papiret skal bort og vekk, og du tenker at heldigvis er det et år til neste gang. Og der sitter du med juleduker og annet stæsj som passer meget fint hos bestemor som heller ikke vil ha det, og som du derfor må pakke vekk sammen med alt det andre skrotet du heller ikke trenger men som du allikevel har hengt opp fordi det befinner seg et lite minne tilknyttet objektet.

Et minne du ikke lenger husker, men kan erindre er der. Hva var det nå, igjen... tenke, tenke. Alternativt går de nye julegardinene rett til Frelsersarmeen i romjulen. Og det er da jeg spør, har julen gått av hengslene? 

Vi vil ikke ha julepynt til jul! Vi vil ikke ha julepynt!!

Vi vil ha diamanter.

Eller safir. Rubin? Eller en sånn grønn, skinnende ting? smaragd?

Rart navn.

Eller best av alt; bruk pengene på deg selv eller gi dem bort til et veldelig formål!!

Vi trenger virkelig ikke flere ting.

.........

Forpliktende gaver kan altså føre til mange håpløse gaver. Jeg sier ikke at de alltid gjør det, for noen juelgavehandlere er rett og slett særdeles geniale, men kan. I år ble jeg enig med min søster at vi ikke skulle kjøpe gaver til hverandres familier, og det var rett og slett befriende. Kan anbefales!

Tid derimot - er den beste gaven i hele verden og bør gis hele året. Jeg er sikker på at om vi spør barna våre så vil mange svare at de vil ha mer tid med oss voksne fremfor et nytt spill til jul. Og det er noe å tenke på når en tråkker ræven av seg i kjøpesentrene og stresser, tenker så det knaker, og blir sur og grinete, og med det risikerer å kjøpe forpliktende, håpløse gaver til barna våre - nettopp fordi de har alt de trenger og mer til fra før - når vi heller burde bruke tiden vår på å være sammen med dem på ettermiddagene frem til jul. 

For å sitere meg selv: Time is an illusion.

All we got is here - right now! Be present!

Guttene mine gir meg kort når jeg har bursdag, kort som betyr noe for meg og som viser hva som betyr noe for dem. På kortet på kjøleskapet fra Johannes 8 år, står det;

-Mamma, jeg er glad i deg, jeg liker når du leser for meg og spiller med meg. Jeg liker når du danser og tuller med oss. Jeg liker når du leker og sloss med meg. Jeg vil du skal leke mer med oss.

Det er et fantastisk kort. En skatt! Er er det noe ungene våre trenger og vil ha, så er det tiden vår. Det beste med jul og romjul - er derfor tiden vi får til rådighet til å være med våre barn. Bruk den godt.

Ut i skogen, mens pinnekjøttet putrer i gryten. Herman og lillesøster Josefine i skogen her vi bor.

Vel, og nå er den atter en gang over - julen, årets desidert, største kommersielle måned hvor vi flyr hit og dit, og velter oss rundt i ting og tang, og mat og drikke, hvor forspillet er pengebruk og stress.

Vi bør derfor stoppe opp og tenke litt, evaluere - for i julen kaster mange bort verdifull tid de skulle brukt på hverandre til regelrett fjas. Og det er synd.

Så vi må kjenne etter; Var vi en av dem? Er vi sliten nå? Har vi brukt for mye penger i år igjen? Vil vi gjøre det samme neste år? Misbruke tiden vi har? Forspille muligheten til viktig samvær med dem som betyr noe? Eller har vi ro i sjelen og nyter livet, lek og samvær? 

Det er derfor helt klart enkelte ting med julen jeg rett og slett ikke liker selv om jeg tror at vi har en relativt rolig og avbalansert jul her i huset og roligere blir det for hvert år. Det er også helt klart ting ved julen som jeg simpelthen elsker, og det er som nevnt minnene, forventingene, stemningen, ventetiden og lyset i øynene til trollungene mine. Og tid til lek og samvær.

For like mye som julen stjeler tiden vår, så gir den tid når julemaset er unnagjort. Tid med familie og kjære venner. Tid med barna, late morgener, sene frokoster, julemusikk, lek og latter. Tre nøtter til Askepott. Roen. Pinnekjøttduft som møter oss i døren etter en lang utedag i snøen. Roen som senker seg når trollene mine en etter en sovner som de pleier på den store madrassen i stuen foran peisen som knitrer og spraker, foran flammene som danser en stille vals og juletreet som glitrer som helligdommen selv.

Tiden vi får er altså det beste med hele julen og romjulen. Og fortsatt har vi tid før logistikkdagene igjen tar over på nyåret. Nyt den godt!

Ho, ho, hooo, fortsatt god jul og godt nytt år til alle der ute, hilsen Trude Helén Hole :-)

*Bosset = søppel

 

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits