Arbeiderpartiet er usolidarisk og grådige

Heia Norge! Vi er verdens beste land å leve i, landet som gir og gir, landet der alle er ærlige og snille mot hverandre, der høy moral og gode verdier er styringsverktøy. Men saken er den at vi er ikke bedre enn andre, tvert om.

Juhuuu, her kommer vi, Regjeringen! Vi har mange penger og vi har mange venner, virkelig altså, både i Norge og rundtomkring i verden. Alle skal få!

Vi er et korrupt land - la det synke inn - og det blir ganske tydelig for dem som nå etterhvert trekker opp nisseluene sine og ser seg litt rundt. Det er nemlig ikke bare i næringslivet det blåser hardt, at albuer benyttes og penger flyttes under bordet. Vi har nemlig også politikere som meler sin egen kake - og det på samfunnets bekostning. Bare ta en titt på Arbeiderpartiet. De er usolidarisk og grådig, for de bruker våre penger til å mele egen kake.

Kameraderi råder og integritet korrumperer. Audun Lysbakken er jo et lysende, men kanskje glemt eksempel. Og Jonas Gahr Støre med sin dualisme, manglende leveranser som statsråd og evne til å skille privatliv fra jobb, fremstod mer som en rik og gavmild gallionsfigur enn en politiker under sin periode som utenriksminister. Dette illustreres tydelig ved regjeringens pengebruk de siste årene, der fornavn og prestige avgjør hvor pengene plasseres. Ja, jeg skal ta opp noen eksempler om noen har glemt.

Julenissen Norge, altså, det er han som ukritisk gir og gir til det store utland, som alle derfor bare ler av, bak ryggen vår - med pengeposen i hånden.

2 milliarder til prevensjon. Ja, du leste riktig, for pengene plasseres på de underligste steder. Noen husker kanskje TV2´s gladnyhet for et år siden der det ble kunngjort at Norge via en lykkelig og meget gavmild Heikki Holmås kunne gi 800 millioner til selveste Bill Clinton og hans stiftelse. Pengene skulle i likhet med de 1,2 milliardene som ble gitt av regjeringen litt tidligere, brukes til innkjøp av prevensjon til fattige kvinner, samt til et familieplanleggingsprosjekt i u-land.

-Et viktig bidrag i en viktig sak, sa utviklingsminister Heikki Holmås den gang til Dagbladet etter et besøk i Niger. Han mener det handler om solidaritet og likestilling, om kvinners rett til å bestemme over egen kropp og hvor mange barn hun vil ha.

Vel, er det noen som følger opp disse prosjektene og ser hvordan pengene brukes? Resultatoppnåelse er kanskje litt tidlig, men har noen tenkt å kreve løpende informasjon om resultater underveis?

Prevensjon. Og dette ga vi altså 2 milliarder kroner til i løpet av et halvt år, mens 24 år gamle kreftopererte Ida H. S. Nilsen ikke får rekonstruert brystet sitt på kanskje ti år. Hun er 24 år for faen!! Hvor solidarisk er det?

Hillary - norske kreftpasienter. Fru. Clinton er et annet eksempel på regjeringens gavmildhet utad i den store verden, med økonomiske disponeringer som ofte, men desverre ukritisk blir omtalt i media. Vel, å være internasjonal Julenisse er sikkert hyggelig, og kanskje vi på denne måten parkerer Finland en gang for alle - Julenissen er norsk!!

Klart du får 500 mill av meg, eller oss, eller dvs skattebetalerne i Norge. Vi er jo på fornavn! Du og jeg, Hillary!! Hillary and Jonas! Jepp, høres bra ut.

Men når denne gavmildheten går på bekostning av egne innbyggere som har vært med å fylle sekken, så bør Julenissen stoppe opp og se seg litt rundt i nærområdet. Norske kreftpasienter er eksempelvis en stor gruppe mennesker som merker regjeringens sparebluss bokstavelig talt på kroppen.

I Norge må kreftopererte kvinner som Ida vente i opp til ti år for å få rekonstruert kroppene sine. Andre kreftsyke har fått nei til medisin og vaksine som kan forlenge livene deres. AP regjeringen synes ikke disse livene er verdt å bruke penger på, men derimot å gi ekteparet Clinton 1,3 milliarder kroner til sine private helseprosjekter i Afrika er uproblematisk!

Til orientering: Norge bruker mindre på kreftlegemidler enn andre sammenlignbare land, og gapet øker. Legemiddelet som beviselig kan hjelpe og som er godkjent av Legemiddelverket blir ikke tatt i bruk fordi det er for dyrt i forhold til nytten

Jeg tror neppe regjeringen har vurdert nytteeffekten av de 2,5 mrd som nå gis til formålet prevensjon og familieplanlegging i u-land, og det like lite som de eksempelvis vurderte nytten og bruksverdien av de 5,4 milliardene til Afghanistan, penger som med ønsketenkning skulle føre til endringer innenfor styre- og levevilkår i landet, men som overhode ikke førte til noe som helst i følge en rapport fra Norad. Så, hvor gikk pengene?

Regjeringen gir altså milliarder på milliarder til det store utland uten å vite foran og bak på en blyant!

Norges innbyggere nedprioriteres. Og jeg skjønner det bare ikke, for har vi ikke områder og mennesker her hjemme å bruke penger på? Hva med slike som Ida eller barn som må leve med leppe og ganespalte i opp til 8 år for behandling de har krav på som du kan lese om i artikkelen Sykt Helse-Norge. Hva med skoler som råtner på rot, eldre som dør en ensom og uverdig død, farlige skoleveier, dårlige lærere, dyr og kjip mat, og tomme svømmebassenger, ja, jeg gidder ikke å ramse opp mer.

Hvor er media? Og hva med overskrifter som Nå går Norge dårligere enn ventet, publisert tidligere på NA24. Har vi så mye penger og så lite å bruke dem på at regjeringen bare kan gi dem bort? Svaret er et ganske innlysende nei. Så hvorfor gjør egentlig regjeringen dette, gir bort pengene våre til prosjekter vi vet ikke er bærekraftige? Og hvorfor stiller ikke media regjeringen til veggs? Det er skattebetalernes penger de gir bort!

Regjeringsmedlemmenes personlige lommebok, kameraderi og manglende konsekvenser. Vi husker Støresaken der Utenriksdepartementet ga seks millioner kroner i støtte til stiftelsen Centre for High North Logistics. Verken Støre eller UD vurderte Støres habilitet overfor barndomsvennen Felix Tschudi. At slike økonomiske disponeringer foregår ukritisk i et system som er gjennomsyret av regelverk, er direkte forunderlig. Støre/Tschudi saken kan beskrives med ett ord: Kameraderi!

Og det mener jeg de 1,3 mrd til Clintonparet er også. Internasjonalt kameraderi. Det hele er ganske enkelt: når politikere som bryter reglene for å pleie vennene sine ikke en gang trenger å beklage, og regelbrudd aldri får konsekvenser, så er det ikke nødvendig med konsekvensutredning i forkant. Og når du har en gigantisk lommebok du ukritisk kan ta av, så why not? 

Habilitet er derfor et ord en del mennesker i dag bør slå opp, et ord som i aller høyeste grad også bør gjelde politikere. Det er et faresignal når politikere opptrer som om de er en stat i staten og på eget forgodtbefinnende beslutter hvor norske midler skal gå. Bruk av våre skattekroner bør vurderes med skikkelig konsekvensutredning i bunn.

Kjøp av innflytelse, støtte og makt kan fort bli en del av en politikers hverdag om ikke rammer følges og konsekvenser forekommer, og ukultur kan med dette fort forbli et faktum. Og igjen, hvor er media?

Internasjonalt kameraderi. Det er farlig å spekulere, men det gjør jeg altså i skrivende stund og velger å komme med et skikkelig sleivspark: kan det være slik at Stoltenberg, Holmås og Støre og øvrige julenisser som jeg har vært inne på, ser denne type økonomiske disponeringer som relativt formålstjenlig i forhold til å fremme sin personlige karriere og renommé i utlandet?

Toppmøte med Melinda Gates, David Cameron og utviklingsminister Heikki Holmås i London, sistnevnte gir 1,2 mrd til prevensjon.

At herr og fru Clinton uten å blunke får 1,3 mrd til private prosjekter og at regjeringen i tillegg bevilger 1,2 milliarder til prevensjon, samtidig som kreftpasienter her hjemme ikke får livsforlengende medisiner og vaksine, rekonstruert kroppen sin, og eldre mennesker fryser i hjel utenfor døren sin fordi de ikke har fått sykehjemsplass, bare for å nevne det også - alle norske skattebetalere, er skammelig og bør jo egentlig begrunnes med kuler og krutt. Men skikkelig svar får vi ikke.

For å oppsummere. Jeg vil anta at 2,5 milliarder som nå er gitt bort til tre prosjekter på under ett år, ville hjulpet en del pasienter her hjemme. Regjeringen bør derfor snarlig komme med en skikkelig forklaring på hva som ligger til grunn for disse økonomiske disponeringene. Å bortforklare dette med at pengene er tatt fra forskjellige budsjetter holder ikke. En skattekrone er en skattekrone og et liv er et liv. Forklar dette til Ida H. S. Nilsen.

Hun heter Ida til fornavn.

Hilsen Trude Helén Hole

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits