Statoil og Oljefondet tjener blodpenger

Det er mye vi ikke vet om landet vi bor i eller veien vi går til daglig. Men noen vet, og noen holder tett. Og media ignorerer sitt samfunnsansvar. Jeg etterlyser altså undersøkende journalistikk og en presse som formidler kunnskap om faktiske forhold. Vi kommer imidlertid ikke i fra at Norge med sin politikk, sitt Oljefond, sine bestikkelser og grådighet utvilsomt kan betraktes som en blodig ny- imperialist. Kunnskap om dette får vi ikke via norsk, men fra internasjonal presse. Er ikke det et tankekors?

 


 

 

 

 

 

 

 

 

Imperialisme er ikke noe nytt fenomen, selv ikke for Norge. Det er vanskelig å se de store linjene i samtid, men skal en trekke konklusjoner ut i fra den vissheten som den senere tid har kommet frem i media fra det store utland, så er det hevet over enhver tvil at Norge er særdeles aktiv med å skaffe seg politisk påvirkning og økonomisk herredømme utover sine egne grenser. Norge deltar meget aktivt i en maktkamp som handler om å skaffe seg råvarer, billig arbeidskraft og råderett over områder og markeder som kan gi kroner i den norske statskassen, og det over lik. Og her kommer noen eksempler:

Norge bidrar til opprettholdelse skrekkregimer. Er det greit? Vi kan ta gullgutten Statoil som et godt eksempel. Staten, dvs deg og meg, eier 67% av aksjene i Statoil som er etablert i over 30 land, blant annet i land hvor offentlige henrettelser og steining fortsatt pågår.

I Iran ble eksempelvis 53 mennesker henrettet bare i april 2012 i følge iranske menneskerettsaktivister. Mullaenes regime bruker brutale henrettelser for å ivareta kontrollen og skrekkregimet kritiseres stadig for alvorlige brudd på menneskerettighetene, mens vi, Norge, investerer penger der.

«Vilkårlig fengsling uten lov og dom, politisk motiverte arrestasjoner og drap, henrettelser av mindreårige, henrettelser ved steining, manglende rettsvern for kvinner, trakassering av etniske og religiøse minoriteter, manglende forsamlings- ytrings- og pressefrihet, stadige overgrep mot menneskerettighetsforsvarere, mv.»

At Norge opererer i regimer som dreper mindreårige ved steining, og mange uten dom, er en skandale.

Statoil har investert hele 748 millioner dollar i South Pars i den persiske gulf, som er verdens største gassfelt, og hvor Iran er hovedoperatør. Pengebeløpet er med stor sannsynlighet mye større. For ti år siden fikk Statoil eksempelvis inn en avtale om å betale 115 millioner kroner i kontanter til Mehdi Hashemi, sønnen til Irans tidligere president. Dette var illegale transaksjoner i et så stort format at de trolig ble registrert i Washington. I tillegg kommer andre uoffisielle beløp som stikkes under en stol som Statoil ikke vil opplyse eller kommentere.

I noen av disse transaksjonene har Statoil blitt dømt for korrupsjon. En kan selvsagt bare dømmes for saker som er blitt kjent. Hva annet sitter de på? Og hvorfor informerer ikke norsk presse om dette?

Hemmelighold. Spørsmålet jeg må stille meg er følgende: Er det ikke mulig å drive forretninger der etikk og moral er styringsverktøy? Hvorfor får ikke vi som eiere av Statoil, informasjon om eksakte beløp, samt dokumentasjon på hvordan pengene er plassert, hvordan transaksjonene har foregått og hva dette har gitt i avkastning. Hvorfor må dette holdes hemmelig? Fordi transaksjonene strider mot etikk og moral? Fordi hoder vil rulle om sannheten kommer ut? Hoder langt inn i det politiske system? Fordi vi helst ikke vil vite at vi er full av dritt og faenskap, vi også? At vi har blod på hendene?

Statoil svarer med at regjeringen er orientert. Vel, jeg tror du kan spørre hvem som helst i regjeringen, og ytterst få om noen, har noen som helst formening om hva som egentlig skjer under bordet der Statoil sitter på den ene siden og Iran på den andre. Og om noen i regjeringen skulle vite noe, så holder de godt kjeft, de også selvsagt.

Pressekonferanse i 2008. Helge Lund informerer at Statoil skal ut av Iran. I følge USAs ambassadør Benson B. Whitneys notater skal Lund under et møtet ha fortalt i fortrolighet: «Med en lav profil holder Statoil falske samtaler med Iran om fremtidige prosjekter for å unngå potensielt skadelige reaksjoner fra iranske myndigheter mot investeringene som allerede er gjort»

Hva hendte med etikk og verdier? Under etikk på Statoils hjemmesider, kan vi lese direkte sitert: Statoil skal være kjent for høy etisk standard. Vi forventer også at våre samarbeidspartnere skal ha en høy etisk standard som er i samsvar med vår. Statoil benytter leverandører som driver sin virksomhet i samsvar med våre verdier og våre standarder for HMS, etikk og samfunnsansvar....

Statoil har i mine øyne ingen troverdighet. Først da USA la press på Statoil og truet med sanksjoner, og FNs sikkerhetsråd vedtok sanksjoner mot Iran, valgte Statoil altså å sakte men sikkert trekke seg ut. Uten dette, hadde vel Statoil fortsatt å pøse inn milliarder i skrekkregimet Iran, og det er ganske ille å tenke på.

Men det stopper selvsagt ikke der. Vi kan jo ta med et annet eksempel mens vi er i gang.

Statoils miljø-ødeleggelser. Vi har som noen sikkert har fått med seg til tross for at media ikke finner det interessant å skrive om, en stinkende sak gående i Canada, nemlig Statoils oppkjøp i tjæresandområdene i Alberta i Canada. Tjæresand utgjør verdens mest skitne oljeutvinning. Enorme skogarealer ødelegges, naturmangfold trues, og leveområder for mennesker og dyr forgiftes. Utvinningen til Statoil medfører minst 13 ganger så store klimagassutslipp per fat olje sammenlignet med Nordsjøen, og den vil fragmentere et sårbart villmarksområde på størrelse med Jotunheimen nasjonalpark.

Syntes vi det er greit at Statoil fucker det til fordi det er Alberta, og ikke Jotunheimen? Just asking.

Oljefondets dobbeltmoral. Ja, vi kjører like greit på med litt rundt Oljefondet også, nå når vi først er inne på miljøødeleggelser. I følge Naturvernforbundet lå Oljefondets investeringer ved årsskiftet på ufattelige 82 milliarder kroner i selskap som ødelegger regnskogene. Noe som er 27 ganger mer enn det Norge årlig bruker på å ?redde? den samme regnskogen.

Den første summen dysses ned, den andre skryter regjeringen av. At Oljefondet investerer i selskap som raserer natur, miljø, klima, mennesker og kulturer er ubegripelig, og jeg blir skamfull.

Oljefondet og salg av våpen. Jepp, let´s continue, jeg skal snart på ferie. Framtiden i våre hender har i flere år hatt søkelys på, og kritisert norsk våpeneksport. Men ingen lytter, og media følger ikke opp. Kanskje fordi norsk presse mottar så mye pressestøtte, mon tro?

I 2010 eksporterte Norge våpen for 2,6 milliarder kroner til ulike diktaturer i Midtøsten. Saudi-Arabia og Kuwait er de største mottakerne av krigsmateriell fra Norge. Egypt, Bahrain, Libya, De forente arabiske emirater, Qatar og Jordan er også blant kjøperne av norsk krigsmateriell. Dette er regimer vi på den ene siden frykter og forakter grunnet sine diktatur, regimer som vi samtidig bidrar til å opprettholde ved blant annet våpeneksport. Dette er heller ikke ok.

 

 

 

 

 

 

 

Vi sover i timen og drømmer søtt, mens vår rikdom vokser og vokser hvor mye baserer seg på nevnte tragedier. Hva med alle de barn som lider under skrekkregimer og miljøødeleggelsene som nevnt? Hva med våpensalg som strider mot vår natur og alt vi står for av verdier, skal vi bare fortsette med det?

Barn lider under skrekkregimer og under store miljøødeleggelser, mens vi tjener pengene våre.

Oljefondet har i dag en verdi på over 3000 milliarder kroner. Mye av dette kommer fra direkte naturødeleggelser og regimer som undertrykker og dreper, samt salg av våpen. Dette kan vi ikke vedkjenne oss lenger.

Jens Stoltenberg og regjeringen vil øke oljeinvesteringene med 27% frem mot 2014 til, direkte sitert: -et rekordstort investeringsnivå på 130 milliarder med masse flotte prosjekter. Vet han i det hele tatt hva han snakker om?

Det er på tide at regjeringen, Oljefondet og Statoil begynner å ta ansvar for samfunn, mennesker, natur og miljø og dokumenterer for det norske folk hvordan milliardene i Oljefondet tjenes og brukes. Skitne, blodstenkte penger og ødeleggelse av jorden ønsker jeg ikke å være en del av.

Og hvor pokker er den fjerde statsmakt? Again. Dirthy business, korrupsjon, ufattelige pengebeløp, hoderullende regimer og store miljøødeleggelser, og hvor er den fjerde statsmakt som skal være en opplysende overvåker i samfunnet? Hvor er kritisk og undersøkende journalistikk? Hvor er redaksjonene som våger å stille Statoil og regjeringen til veggs? 

Norsk media er totalt fraværende. Media som den fjerde statsmakt er i dag bare en latterlig floksel. De er late flokkdyr. De er politisk styrt og feige som bare faen. Her hjemme på haugen er silikon- og restylanefyllte rosabloggere mer interresante å skrive om og dulle med. Litt enklere lissom.

Skulle jeg nevnt med et ord hvor mye akkurat det irriterer og frustrerer meg, og hvor ufattelig lite interessant norsk journalistikk har blitt anno 2013, så er det ordet ennå ikke oppfunnet!

Her på haugen er det jo agurk tid hele året!

Det er på tide at media tar tilbake sin rolle som den fjerde statsmakt og fremover setter viktige saker på dagsordenen.

Trude Helén Hole på en onsdag


Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits